I Malawi har helsesystemet vært på sammenbruddets rand siden 2001. Både hjerneflukt, en eksplosiv HIV / AIDS epidemi og ett utdanningssystem i krise hadde skapt et vakuum for helsepersonell man syntes ute av stand til å fylle. I dag ser situasjonen lysere ut, takket være sterkt grasrotengasjement i Kirkens Nødhjelp, noen norske skattekroner, og forhåpentligvis en drøss med engasjerte medisinstudenter.

Det var ikke mye jeg visste om Malawi, der jeg myste gjennom vinduet og ut på det som må være en av verdens minste hovedflyplasser, Kamuzu international airport. Madonnas adopsjonsstunt, noen artikler om norsk bistand og historier om hjerneflukt surret i bakhodet, men fremdeles var jeg ikke helt sikker på ha som ville møte meg i landet ranket som verdens tiende fattigste land (1).

Afrikas Varme Hjerte

Malawiere er kjent for sin åpenhet og varme langt utover sine landegrenser, og landet kalles da også ”The warm heart of africa”. Flatt sletteland med den imponerende Lake Malawi, Afrikas tredje største innsjø, avløses av grønnkledde åser og fjell opp til 3000 meter. Overalt er det frodig, og dyrkning av mais, ris, sukker, tobakk, kaffe og te utgjør ryggraden i landets økonomi. Ca 50 prosent av landets innbyggere bekjenner seg til en av de mange kristne kirkene som finnes, de fleste bygd av misjonærene som kom hit fra Skotland og England i David Livingstones fotspor fra midten av 1800-tallet. Landet med den formen det har i dag ble da også grunnlagt som britisk koloni kalt Nyasaland i 1891.

Fattigdom midt i rikdomen

Harmonisk pluralisme og frodig jord til tross, Malawi er altså ett av verdens fattigste land. Mattilgangen er skjør, og så sent som i 2005 sendte feilslåtte avlinger på høsten nesten fem millioner mennesker ut i hungersnød (2). Landbruksreformer igangsatt av den sittende president Bingu wa Mathrika har bedret situasjonen noe, og landet er pr i dag netto eksportør av landbruksprodukter. Men inntektene er små, og fortsatt er Malawis vel 14 millioner innbyggere totalt avhengig av overføringer fra det internasjonale pengefondet (IMF), verdensbanken og private og statlige donorer for å overleve. Det er beregnet at så mye som 65% av Malawis innbyggere lever under fattigdomsgrensen. (3)

Fattigdom er fravær Helse

Helse er rikdom, fattigdom betyr fravær av helse. Kanskje en noe enkel påstand, spesielt gitt at en stor del av de helseproblemer vi møter i vår kliniske hverdag her i Norge har sin rot nettopp i den fråtsingen vår rikdom gir oss muligheten til.

Likevel. I Malawi er helse en luksusvare det er mangel på. En vare det er ett enormt behov for.

Noen tall:

Landet er ett av de som er hardest rammet av HIV / AIDS epidemien. Om lag 14 % av befolkningen er HIV – positive, og mer enn 1,6 milloner barn har mistet foreldrene grunnet HIV/AIDS. (4) Om lag 200 av 1000 barn dør før de fyller fem år, 14 prosent av disse dør av HIV/AIDS. I tillegg til epidemien er om lag 50 prosent av barn under fem år kronisk feilernært grunnet mangel på næringsrik mat, noe som gir sykdommer som tuberkulose, lungebetennelser og malaria lett spillerom (3).

Det er flere grunner til at helsevaren er i mangel. Delvis har den gjennom flere år blitt kjøpt opp av rikere land, i form av arbeidskraft. Litt sleivete har det blitt sagt at det jobber flere Malawiske leger i Manchester by enn det gjør i Malawi. Om denne påstanden er sann vites ikke, men det som er et faktum er at flere vestlige land, deriblant England, via byråer drev aktiv rekruttering av sykepleiere i Malawi frem til 2005, da de ble forbudt ved lov(5). Leger måtte utdannes i ulandet, og svært få av disse valgte å returnere til hjem etter endt utdanning. (Malawis første medisinske fakultet ble åpnet i 2006 og har pr i dag opptak på 60 studenter i året (5)). Varen ble altså kjøpt opp, men den var også i mangelvare i utgangspunktet. Malawis befolkning øker med en fruktbarhets ratio på 5,5 (6), og HIV/AIDS epidemien gitt en enorm økning i forbruk av helsetjenester. Malawis få og undersubsidierte sykepleierhøyskoler klarte rett og slett ikke dekke behovsøkningen, og frem mot år 2000 var det nasjonale helsevesenet i ferd med å bryte helt sammen.

Handling

Malawiske myndigheter vedtok i 2001 en kriseplan for sitt eget helsevesen kalt Malawi Essential Health Package (EHP). Hovedfokus skulle være på å øke utdanningen av sykepleiere, starte opp egen legeutdannelse, starte utdanning av mellomgrads helsearbeidere (en slags ”lettvekts” lege), øke tilgjengeligheten av helsetilbudute på landsbygda, forbedret helse for mor og barn, samt en rekke andre. Finansiering skulle gjøres i samarbeid mellom utenlandske donorer og Malawiske myndigheter gjennom ett femårsprogram kalt Sector Wide Aproach (SWAP). Også Norge er med i SWAP programmet, og bidraget i 2010 vil ligge på om lag 90 millioner,. Takket være EHP har Malawi siden 2001 sett en markert bedring i helsesektoren. Likevel, utfordringene er fortsatt store, spesielt på personellfronten. Stadig er om lag 60% av sykepleier og opp mot 80% av legestillingene ubesatt på landsbasis. Verst går det ut over den fattige landsbygda, der helseklinikker risikerer å stå helt uten helsepersonell. (3)

Kirkens nødhjelp og Malawi

I Malawi er kirken og kirkesamfunnene en integrert del av menneskers liv, og kirken er også primærleverandør av helsetjenester på grasrotnivå. Et fremmed konsept for oss, men man trenger ikke går mange tiår tilbake før diakonale sykehus og diakonutdanningen utgjorde en viktig del også av norsk helsevesen. Med bakgrunn i dette innledet Kirkens Nødhjelp (KN) i 2005 et direkte samarbeid med paraplyorganisasjonen for kirkesamfunnene i Malawi, CHAM (Christian Health Association of Malawi). Sykepleierhøyskoler drevet av CHAM utdanner pr i dag om lag 70% av sykepleierne i Malawi, og CHAM driver også en rekke distriktssykehus rundt om i landet. I tillegg til 11 CHAM skoler er også 2 statlig drevne høyskoler med i KN samarbeidet, kalt ”Improved Health Training in Malawian Nursing Schools”-programmet. De statlige overføringene til Malawiske høyskoler gjennom SWAP gikk ut på å gi stipender til studenter. (I Malawi koster sykepleierutdanningen om lag 335 000 Malawiske Kwacha eller ca 14 000 norske kroner pr utdannings år, til sammenligning tjener en nyutdannet sykepleier mellom 250 – 300 000 Malawi Kwacha eller 12 000 norske kroner pr år.) Man mente dette ville være nok til å gi sektoren et løft, men både CHAMs og statens egne høyskoler manglet både utstyr, lærere og boliger for å kunne øke kapasiteten nevneverdig, til tross for økt søkning via stipendordningen. Penger til kapasitetssøkende tiltak fantes ikke i SWA-potten, og høyskolene stod på stedet hvil. KNs program ble igangsatt nettopp for å bøte på denne kapasitetsmangelen.

Et prosjekt for fremtiden

Målet med KNs prosjekt for malawiske sykepleierhøyskoler var og er å øke kapasiteten for sykepleierutdanningen. (Fra 700 til 1500 nyutdannede v utgangen av 2011)

Men kapasitetsøkning omfatter ikke bare infrastruktur, men også selve kvaliteten på utdanningen. Det hjelper lite å doble kapasiteten dersom ikke kvaliteten som ligger til grunn er på et akseptabelt nivå. Man angrep derfor på to fronter, infrastruktur og kvalitet.

Infrastruktur; Malawiske sykepleierhøyskoler er drevet som internatskoler, der elevene bor og lever på campus. De bor i adskilte gutte- og jenteinternater, vasker tøyet i fellesvaskerier og får fire måltider pr dag servert i en felles kantine. Spørsmålet om kapasitetsøkning ble dermed i første rekke et spørsmål om innkvarteringskapasitet. Mange av de internatene som eksisterte var i utgangspunktet overfylte, med inntil åtte studenter stuet sammen på ett rom. En satte derfor i gang med bygging av nye internater på flere av skolene.. Økt antall studenter krever også flere undervisningsrom, og flere av de gamle internatene er i dag blitt omgjort til klasserom, kantiner, lærerkontorer og lignende. I tillegg har det ved de fleste høyskolene blitt bygd nye biblioteker og bygninger for ferdighetssentre.

Kvalitet; Å sikre og fremme kvalitet i utdanning er en formidabel prosess, så også i Malawi. Da de ulike høyskolene under CHAMs paraply i utgangspunktet eies og drives av uavhengige kirkesamfunn, var noe av utfordringen å gjennomgå og samkjøre pensum ved de ulike skolene. Foruten samkjøring av allerede eksisterende pensum ønsket en gjennom prosjektet å forbedre flere deler av utdanningsprosessen. For å styrke lærerkompetansen inkluderer prosjektet samarbeid med 6 norske sykepleierhøyskoler (Akershus, Stord, Vestfold, Telemark, Østfold og Diakonhjemmet). Lærere fra Malawi har blitt invitert til Norge for å se på forholdene her, samtidig som lærere fra de norske skolene har bidratt til pensumutvikling og –gjennomgang i Malawi. En av fruktene av denne utvekslingen er innføringen av ferdighetslaboratorier etter ”norsk” modell. Her kan studentene øve alt fra sengestell til venepunksjoner, øvelser som tidligere kun ble gjort direkte på pasienter. Biblioteker har også blitt bygget og forsøkt utstyrt for å gi studentene ett sted å lese. Bøker er dessverre fortsatt mangelvare, da de fleste skolene ikke har noe reelt investeringsbudsjett og dermed er avhengige av donasjoner fra utlandet for å få bøker i hyllene. Bøker som sårt behøves av studenter som ikke har råd til å kjøpe egne.

Alt i alt har en kommet godt påveg med prosjektet siden oppstarten i 2005. Spesielt på infrastrukturfronten har en kommet langt, der mange internater står klare til å ta inn større mengder studenter enn noen gang, nye matsaler med nok plass til alle, og bibliotekbygg som sier kom inn, les, lær. Likevel, manglene er stadig store ide fase 1 av prosjektet er i sitt siste år. Vi er påveg, men vi er ikke ferdig!

Medhum og Malawi

Medisinstudentenes humaitæraksjon (medhum) skal i år samle inn penger til Malawi, og Kirkens Nødhjelps fortsatte arbeid for sykepleierutdanning. Vi er stolte over å kunne være med å bidra til ett prosjekt som gir hundrevis av malawiere muligheten til utdanning, en utdanning det er skrikende behov for hos en marginalisert befolkning. Hva gjenstår? Midlene medhum samler inn vil fordeles på de skolene som trenger det mest. Noen steder er biblioteket bygget, men mangler pulter, bøker og datamaskiner. Andre skoler mangler ett klasserom, flere mangler stoler til klasserom og matsaler. Vi skal bygge biblioteker, vi skal skaffe bøker, vi skal utstyre ferdighetslaboratorier som gir malawiske studenter muligheten til å øve og bli gode på de praktiske ferdighetene, på samme måte som vi har det her hjemme. For det handler i bunn og grunn om muligheter.

Hvorfor gi, hvorfor bidra?

Hvorfor skal medisinstudenter i Norge engasjere seg i ett prosjekt som berører folk så evig langt unna? Spørsmålet ble stilt meg av en overivrig journalist fra Handelshøyskolen i Bergens studentavis K7Bulletin uken etter at jeg kom hjem fra Malawi. Hvorfor skal man bry seg? Nytter det uansett?

Malawi ER langt unna, og hverdagen der er utvilsomt ganske ulik den vi lever i. Likevel, er forskjellene egentlig så store ? Det handler om studenter. De er studenter ,vi er studenter. Det handler om å klare eksamen, det handler om å være nervøs foran sin første veneflon, det handler om gode venner og kolleger. Det handler om mennesker, som deg og meg. Forskjellene ligger i mulighetene. Mulighetene er det som gjør oss rike og dem fattige, og hvis vi benytter muligheten til å hjelpe, gir vi dem muligheten til å hjelpe seg selv. Utdanning er fremtiden, i Malawi, akkurat som i Norge.

Å gi utdanning er ikke som å gi en rasjon mat eller en brukt genser. Det er ikke et midlertidig tiltak for å bremse en uunngåelig katastrofe. Utdanning er bærekraftig utvikling, utdanning er fremtid.

Tiden er nå, utdanning er på billigsalg

Hjelp oss under aksjonsuken 18 – 26 september 2010

Skrevet av Magnus Nakkim, Informasjonsansvarlig medhum 2010

1 – Tall fra det internasjonale pengefondet 2009, målt i BNP per innb.

2 – UNDP, Human Development Report 2007 / 2008

3 – ”Country Health Equity Analysis Malawi” 2005

4 – ”Improved Health Training in Malawian Nursing Schools” Kirkens Nødhjelp 2010.

5 – Medical Council of Malawi

6 – Tall fra UNICEF (2008)

Landsmøte i Den norske legeforening gir 300.000kr til Malawiske sykepleiere!

(Soria Moria) Givergleden stor ved landsmøtet for Den norske legeforening (Dnlf) denne uken. Landsmøtets delegater og underforeningene de representerer, ble utfordret av medisinstudentenes humanitæraksjon (MedHum) 2010 til å delta i en giverstafett for å støtte Kirkens Nødhjelps prosjekt for sykepleierutdanning in Malawi.

Tradisjonelt har legeforeningen og dens underforeninger støttet aksjonen i forskjellige former, men nytt av året var MedHumstafetten. Stafetten er en giverstafett etter modell av Jusstudentens humanitæraksjon (humak)s advokatstafett, der de ulike legeforeningene ble utfordret til å gi sine bidrag ved å ta en ”etappe” for Malawi. Utfordringen ble gitt av MedHums leder Malin Holm fra talerstolen under landsmøtets første dag.

Yngre Legers forening tok utfordringen på strak arm, og åpnet likegodt stafetten med ett fantastisk bidrag på 30.000 kroner. Overlegeforeningen fulgte raskt på og tok etappe to med solide 35.000kr! Stadig flere tok utfordringen, og en svært fornøyd Holm kunne på landsmøtets siste dag vise til 29. gjennomgåtte etapper og over 300.000kroner samlet inn til Malawi! Dette representer en økning på over 100.000 kr i forhold til forrige års landsmøte, og det er tydelig at ideen om å hjelpe sykepleiere gikk rett hjem hos delegatene.

I tillegg til det fantastiske bidraget fra underforeningen gav også delegatene gjennom personlige gaver over 12.000kr til prosjektet.

Pengene går i sin helhet til Malawi.

Trykk på bildet for å se et større bilde av grafen

Jan Egeland støtter medisinstudentenes kamp for Malawi!

Medisinstudentenes humanitæraskjon (medhum) er svært stolte over å kunne presentere Jan Egeland som høy beskytter for aksjonen 2010.

Årets innsamling går til Kirkens Nødhjelps prosjekt for utdanning av sykepleiere Malawi, ett av verdens fem fattigste land, med ett skrikende behov for helsepersonell.

Egeland utaler pr mail at han ”kjenner godt til behovene i Malawi, og KN er en flott organisasjon”, og han ser frem imot å kunne være en viktig støttespiller for aksjonen.

Egeland har tidligere vært statssekretær i utenriksdepartementet, jobbet som FNs visegeneralsekretær for humanitære spørsmål samt vært generalsekretær i Norges Røde Kors, og er for tiden direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Vi i medhum ser frem imot et fruktbart samarbeid med Jan Egeland, og håper at vi sammen skal kunne gi mange flere unge Malawiere muligheten til utdanning, samt gjøre mennesker her hjemme mer bevisste på hvor stor forskjell støtte til utdanning kan utgjøre.

Les pressemeldingen fra MedHum her!